KRUUSEs misjon er å forbedre dyrs trivsel og helse ved å forebygge og redusere lidelse. Vi streber etter å dele den beste praksis og å samarbeide tett med ledende spesialister.

 

 

 

Individualisert pleie   

•    Væsketerapi skal være individualisert og skreddersydd til hver enkelt pasient
•    Terapien evalueres konstant og endres i henhold til forandringer i pasientens status
•    Valg av væske avhenger av pasientens behov, inkludert mengde, hastighet og væske
•    Den korrekte væskeadministrasjon er avhengig av pasientens tilstand
-    Bruk oral væske til pasienter med fungerende gastrointestinalt system og uten signifikant væskeubalanse
-    Bruk subkutan væske for å forhindre tap. Denne metoden er ikke tilstrekkelig til erstatningsterapi ved annet enn meget mild dehydrering
-    Bruk intravenøs eller intraossøs væske til pasienter i anestesi; til innlagte pasienter som ikke spiser eller drikker normalt, og til behandling av dehydrering, sjokk, hypertermi eller hypertensjon.

Kilde: https://www.aaha.org/globalassets/02-guidelines/fluid-therapy/fluidtherapy_guidlines_toolkit.pdf

billede

Årsaker til væsketerapi

En rekke pasientforhold kan føre til behov for væsketerapi. Veterinæren gir væskebehandling til pasienter av flere grunner, inkludert korreksjon av dehydrering, ekspansjon og understøttelse av intravaskulært volum, korreksjon av elektrolyttforstyrrelser, og omfordeling av væsker som kan være i feil «rom» (f.eks peritoneal effusjon)1

Undersøkelsen bør omfatte blodprøver inkludert kjemi, komplett blodtelling og måling av elektrolytter.

Første skritt i å avgjøre om en pasient har behov for væskebehandling er en komplett fysisk undersøkelse, inkludert innsamling av en fullstendig anamnese. Veterinæren må vurdere om pasienten perfuserer vevet godt nok, sjekke for dehydrering og evaluere tap fra væskedepotene.2

Kilde: https://todaysveterinarynurse.com/articles/the-basics-of-fluid-therapy-for-small-animal-veterinary-technicians/

Utvikling og implementering av plan for væsketerapi

Det finnes en nyttig retningslinje når det gjelder væsketerapi; Erstatt med liknende. Dette betyr at hvis en pasient har mistet blod, bør denne væsken erstattes med plasma, pRBC eller fullblod. Hvis en pasient har mistet kroppsvæsker gjennom diaré, oppkast eller overdreven vannlating, bør erstatning skje med isotoniske, krystalloide væsker med samme sammensetning.

Mens utviklingen av væskeplanen til syvende og sist er veterinærens ansvar, er det viktig for dyrepleiere å forstå væskene som er tilgjengelige og under hvilke forhold de kan benyttes i klinisk praksis.

Kilde: https://todaysveterinarynurse.com/articles/the-basics-of-fluid-therapy-for-small-animal-veterinary-technicians/

Følg strømmen!

Men husk å være kritisk, søk opp ting eller be en kollega om hjelp til å sikre at du velger korrekt væske, mengde og infusjonshastighet.